reading a new blog. and watching yet another new series

As you can see from the sidebar here, the one called "favourite blogs",I like to follow the blogs some nice people, friends and people I dont know but where I like their writing style or themes.
Today Lisa sent me link to her blog, so I will start following "Under overgrunnen". As you can see, some of the blogs I follow are in English and some of them are in Norwegian. Just as I myself sometimes write in English and sometimes in Norwegian. My later posts have been in Norwegian, due to the fact that the texts were something I had already written for other purposes, and posted because I was thinking they could be of interest for others then me. or because it sort of fitted better to write them in Norwegian.

Sitting right now watching an american tv-show called "The Walking Dead", which makes the series I am watching reaching number three, pluss I am watching Dexter but there is no new season right now. the other shows I am currently watching is "Revenge" and "Game of Thrones".

What are you currently watching? And do you have any suggestions for blogs I should read? :)

Om å se en film fra ulike synsvinkler- tanker gjort etter å ha lest Linda Askeland fra Familie og Medier`s innlegg «Barn dreper barn».

Når jeg ser «The Hunger Games», ser jeg hovedpersonen Katniss og hennes kjærlighet til lillesøsteren Primrose (kalt Prim). Jeg ser vennskapet med Gale. Jeg ser de store sosiale forskjellene mellom distriktene og hovedstaden (capitol). Jeg ser en alkoholskadet Haymitch som prøver å glemme sin egen tid i det grusomme, myndighetsskapte spillet «The Hunger Games». Jeg ser Katniss som ofrer seg, så søsteren skal få slippe å delta. Jeg ser kjærligheten hun har til søsteren gjenspeilet i hennes kjærlighet til den lille jenta Rue. Og når hun steller sin sårede kamerat Peeta. Jeg ser hvordan Katniss aldri ville skade noen, og hvordan hun er klar til å velge døden, i form av de røde, giftige bærene, fordi hverken hun eller Peeta kan klare tanken på å skulle drepe hverandre, når det er de to som tilslutt står igjen. Fordi jeg har lest boken vet jeg at deres personlige kjærlighetsbudskap til hverandre gjennom disse bærene, også er kimen til opprør i de undertrykkede distriktene, at Katniss rokerer ved hele diktaturets eksistens.

En venn av meg savnet mere action. Jeg savnet å få ett tettere forhold til karakterene, slik du får i bøkene. Men er godt klar over at bok og film aldri vil være det samme.

I forkant av å ta med 13åringen for å se denne filmen, ville jeg lest boken og snakket med barnet mitt om den. Så vi begge var forberedt.



P.S. Jeg legger ikke link til Linda Askelands innlegg her, fordi jeg foretrekker at bloggen min ikke linkes til norske aviser sine nettsider. det jeg ønsker med å ha sendt innlegget mitt til Vårt Land er for å få frem ett litt mere nyansert bilde av Hunger Games enn det Askeland og andre gjør. For å lese hennes innlegg kan du gå inn på vl.no sine debattsider (verdidebatt) og søke på "barn dreper barn". jeg gjør det ikke med vilje komplisert å finne Askeland`s innlegg, jeg respekterer så absolut hennes mening. for å gjenta meg selv så velger jeg å ikke legge direkte link fordi endel nettsteder plukker opp at du har gjort det, og dermed kan de spore bloggen din. Jeg håper alltid på nye lesere til bloggen min, men ikke på den måten bare.

La alle leve tryggt og godt i frihet og i fred

I år er det Egner-året i Norge. Torbjørn Egner skrev "Folk og Røvere i Kardemommeby", han skrev "Klatremus og alle dyrene i Hakkebakkeskogen", "Ole Jakob på bytur" og "Da Per var ku".
og han skrev denne nydelige aftenbønnen, som var min venninne Hannes aftenbønn som liten:



Jeg folder mine hender små
i takk og bønn til deg.
La alle barn i verden få
det like godt som jeg.

Vern alle med din sterke hand
mot fattigdom og død.
Og hjelp små barn i alle land
så ingen lider nød.
La ingen krig og sult og sott
få gjøre oss fortred.
La alle leve trygt og godt
i frihet og i fred.

Min kusine Stine, nå 15år, hadde hatt om Torbjørn Egner på skolen, og på ett tidspunkt hvor hennes tremenning Jørgen, broren til Hanne, ringte min tante, kom Stine stolt å proklamerte at Torbjørn Egner var på telefonen. Torbjørn Egner får alltid frem ett ekstra smil hos meg.

Hanne brant for Afrika. Hun var sterk og rettferdig, og uredd. Og hun hadde en deilig latter og ett varmt smil. Husker is på Grunerløkka, hårsalong hjemme hos tanta mi og post-apokalyptisk film og sjokolade på Torshov.