something new.

I am sick, and bored, and sick of being bored and bored of being sick. And no, its not anything serious, just a cold. Its that annoying middle-time when you can sit up and watch stuff on your computer but get tired from a walk to the supermarket. I actually did some Greek translation stuff,  but I cant focus on reading serious stuff long enough to do other schoolstuff. I read The Fellowship of the Ring and watch Heroes and Once Upon a Time. And sleep.  And feel sorry for myself. And I made a new blog!

The new blog came out of the idea that I wanted to test out a new bloggers-system, since I have been sticking with blogspot for quite a long time. The new and shiny one is a wordpress-blog, and it bears the rather brilliant name "Green men and white ladies". The idea is to slowly start using the new blog, and hope that my followers will follow me to that one.

Please do! ;)

http://greenmenandwhiteladies.wordpress.com/

These are a few of my favourite things: Å skrive

Følte jeg burde oppdatere bloggen snart, og i mangel av noe bedre får dere ett par tekster jeg skrev i høst. Når de kommende to ukers store skriveøker på masteren er forbi (ikke DEN deadlinen, bare noen små men også viktige noen), skal jeg sette meg ned å jobbe videre med dem.

Joda, alt er bra. Strålende faktisk.

Leppene formet ord som ble setninger. Munnene sa “Ibsen”, “eksamen”, “kjønnsroller”, “intertekstualitet”. Du har en voksende klump i magen. “Post-modernisme”. En stigende urolighet i kroppen.

Senere sitter du på biblioteket, fordypet i deg selv. Alt er kaos. Det kommer ikke til å bli bedre, gjør det vel? Tomme svar fra veggen. En gruppe leende studenter passerer leseplassen din, på vei ut i solen. Du hører “øl” “grillings” og “vorspiel”. På nytt bøyer du deg over boken og kapitelet om poststrukturalisme.

“Hvordan har yndlingsdatteren min det?” pappa sin stemme i telefonen. Du hører deg selv si at joda, alt er bra, alt er strålende faktisk. Joda, du lager middag hver dag. Du har nok penger. Ja, det er mye å gjøre med studiene. “Men nå må jeg gå pappa, for Anders og Henriette kommer, vi skal på kino”. Du ble faktisk invitert på kino i dag, men du takket nei. Du klarer ikke å forholde deg til folk, samtalene deres virker så kunstige. De fleste dagene kan du godt jatte med, late som om du er oppriktig interessert i hvem som er Oscar nominert og hvem som burde vært det, hvorfor regjerningens nye studiefinansieringsplan er en dårlig ide, eller hva som smaker best, og er sunnest, av Cola Light og Cola Zero. Du vil at de skal spørre hvordan du har det. At de skal lese tegnene, forstå at alt ikke er som det pleier med deg. Vil at de skal forstå. Vil at noen skal forstå.

I fjernsynet snakker de om Afrika.  Mørke skyer ruller utenfor vinduet, og du ser dryppvåte studenter løpe over parkområdet. Gummistøvler og jakke på, når de andre flykter inn søker du ut. En plastpose i lomma, gjenglemt fra forrige tur med bikkja hjemme, gjør nytten som beskyttelse mellom deg og benken. Endelig tørr du å la de første tårene komme. Det føles merkelig befriende men også litt skummelt. Måneder med forsøk på å fortrenge det vonde, og nå sitter du der og lar det få slippe løs. Du er redd for det vonde, dette ubestemmelige som har trukket deg ned. Du vil bli kvitt det, men du vet ikke hvordan. Om du bare visste, så skulle alt bli bra.

Vinden har økt i styrke. Du krøller deg sammen så godt du kan der på benken. Hulker ned i det myke skjerfet. Du registrerer vagt at noen setter seg ved siden av deg. “Er du ok?” “Nei” “Vil du snakke om det?” En vennlig stemme, myke ord. Så tålmodig, men ikke med forventning. Denne personen som ikke kjenner deg, som ikke har noen anelse om hvem du er, sitter der og vil at du skal fortelle. Selv om personen kunne sittet trygt og godt hjemme i sin egen stue og sett fjernsyn, varmet hendene sine på kanten av te-kruset. Men personen er her, for deg, hos deg. Det godt oppbyggende forsvarsverket brister. Stadig med en bit av redsel for neste skritt, snur du hodet forsiktig og sier, først ett nølende, så ett klart og tydelig “Ja”.

Is there anybody out there?

-Maria, vi er sent ute!” Du mente ikke å lyde så irritert, men helt ærlig, konsertbillettene kostet deg en formue, for ikke å snakke om alle de timene i kø, øsende regn og rennende nese, det minste hun kan gjøre er være klar når dere har avtalt! Du skifter vekten fra den ene foten til den andre og kaster ett blikk bort på bunken med post på kjøkkenbordet. Hever ett øyenbryn da du ser hvem brevet er fra, ett inkassofirma. Hva faen Maria? Du rister på hodet, og blar nervøst gjennom bunken, hele tiden med ett blikk mot døren til badeværelset. Det er inkasso alt sammen jo! Du har aldri en eneste gang, så lenge du har kjent Maria, hørt henne klage over økonomiproblemer. Du åpner forsiktig kjøleskapsdøren. jøss, hun har da mat nok i hvert fall. En liste på kjøleskapsdøren beretter om ukens gjøremål. Ingenting om å betale regninger. Du støkker til av en stemme bak deg “Er ikke Maria ferdig på badet enda?”. Det er Cecilie, Marias romkamerat. “Nei” du flirer litt “men rekker vi ikke denne konserten har de sikkert en ny Europaturne i 2016”. Hun ler ikke. Blikket flakker litt, mot døren, så ser hun på deg, med alvorstunge øyne. “Maria er ikke helt frisk”. “Hva mener du med “Ikke helt frisk”?”. Det blir stille. Du forstår ikke. Maria, hun er jo aldri syk. Sykler de 5 kilometerne til uni hver dag, trener på SATS, er alltid den som kommer med druer og trøst når andre er syke, som ringer deg bare for å høre om du har det bra. Midt på natten, om det så er.  Cecilie mener tydeligvis hun har sagt nok. Hun henter en yoghurt i kjøleskapet og lukker seg inn på rommet sitt igjen. Du står foran en låst baderoms dør og prøver intenst å forstå. “Maria, er du der inne? Maria?” det har vært stille lenge, og du er i ferd med å gi opp håpet om noen gang å rekke den konserten. Vannet har sluttet å renne. Du rister i døren, antydning til panikk. “Maria!”. Cecilie er der, Cecilie sier “Det er sikkert Pink Floyd”. –Hæ?” “Altså, Maria har en ting for å lytte til Pink Floyd med veldig høy lyd når hun er på badet. På MP3 spilleren altså. Så da hører hun ikkeno`” . Aha, du puster lettet ut. Vil ikke, tørr ikke innrømme for noen, knapt nok for deg selv, og aldri aldri for Maria, hva som har gått gjennom hodet ditt de siste sekundene. Ett barberblad eller kanskje ett pilleglass. En livløs skikkelse på gulvet. Du tvinger hodet ditt klart igjen og ser på Cecilie. Hun trekker på skuldrene og mumler noe om at alle har da rett på privatliv. Du skal til å spørre, om hva hun mente med at Maria ikke er helt frisk. Men i det samme står hovedpersonen selv i døra, kledd til fest og med øyne som glitrer mot deg. “Håkon, jeg beklager!” “Åh, det gjør ikke noe”, du blir beklemt stående, mens hun tar på sko og jakke, og roter i lomma etter busspenger. Der ja, ut døra, stø kurs mot busstoppet. Snakk om noe hyggelig, noe vanlig. “Vi rekker det, sant?” spør hun nervøst. “Selvfølgelig”. Arm i arm går dere inn på bussen, finner ett ledig sete. Maria begynner å snakke opprømt om de siste nye på musikkfronten, og om den totalt idiotiske anmelderen i VG. Du puster lettet ut og tenker at det sikkert bare var de derre månedlige jentegreiene Cecilie mente.  Maria er jo akkurat som hun pleier. Dere hopper av bussen ved Oslo city og synger “Poker face” for full hals.

reading a new blog. and watching yet another new series

As you can see from the sidebar here, the one called "favourite blogs",I like to follow the blogs some nice people, friends and people I dont know but where I like their writing style or themes.
Today Lisa sent me link to her blog, so I will start following "Under overgrunnen". As you can see, some of the blogs I follow are in English and some of them are in Norwegian. Just as I myself sometimes write in English and sometimes in Norwegian. My later posts have been in Norwegian, due to the fact that the texts were something I had already written for other purposes, and posted because I was thinking they could be of interest for others then me. or because it sort of fitted better to write them in Norwegian.

Sitting right now watching an american tv-show called "The Walking Dead", which makes the series I am watching reaching number three, pluss I am watching Dexter but there is no new season right now. the other shows I am currently watching is "Revenge" and "Game of Thrones".

What are you currently watching? And do you have any suggestions for blogs I should read? :)

Om å se en film fra ulike synsvinkler- tanker gjort etter å ha lest Linda Askeland fra Familie og Medier`s innlegg «Barn dreper barn».

Når jeg ser «The Hunger Games», ser jeg hovedpersonen Katniss og hennes kjærlighet til lillesøsteren Primrose (kalt Prim). Jeg ser vennskapet med Gale. Jeg ser de store sosiale forskjellene mellom distriktene og hovedstaden (capitol). Jeg ser en alkoholskadet Haymitch som prøver å glemme sin egen tid i det grusomme, myndighetsskapte spillet «The Hunger Games». Jeg ser Katniss som ofrer seg, så søsteren skal få slippe å delta. Jeg ser kjærligheten hun har til søsteren gjenspeilet i hennes kjærlighet til den lille jenta Rue. Og når hun steller sin sårede kamerat Peeta. Jeg ser hvordan Katniss aldri ville skade noen, og hvordan hun er klar til å velge døden, i form av de røde, giftige bærene, fordi hverken hun eller Peeta kan klare tanken på å skulle drepe hverandre, når det er de to som tilslutt står igjen. Fordi jeg har lest boken vet jeg at deres personlige kjærlighetsbudskap til hverandre gjennom disse bærene, også er kimen til opprør i de undertrykkede distriktene, at Katniss rokerer ved hele diktaturets eksistens.

En venn av meg savnet mere action. Jeg savnet å få ett tettere forhold til karakterene, slik du får i bøkene. Men er godt klar over at bok og film aldri vil være det samme.

I forkant av å ta med 13åringen for å se denne filmen, ville jeg lest boken og snakket med barnet mitt om den. Så vi begge var forberedt.



P.S. Jeg legger ikke link til Linda Askelands innlegg her, fordi jeg foretrekker at bloggen min ikke linkes til norske aviser sine nettsider. det jeg ønsker med å ha sendt innlegget mitt til Vårt Land er for å få frem ett litt mere nyansert bilde av Hunger Games enn det Askeland og andre gjør. For å lese hennes innlegg kan du gå inn på vl.no sine debattsider (verdidebatt) og søke på "barn dreper barn". jeg gjør det ikke med vilje komplisert å finne Askeland`s innlegg, jeg respekterer så absolut hennes mening. for å gjenta meg selv så velger jeg å ikke legge direkte link fordi endel nettsteder plukker opp at du har gjort det, og dermed kan de spore bloggen din. Jeg håper alltid på nye lesere til bloggen min, men ikke på den måten bare.

La alle leve tryggt og godt i frihet og i fred

I år er det Egner-året i Norge. Torbjørn Egner skrev "Folk og Røvere i Kardemommeby", han skrev "Klatremus og alle dyrene i Hakkebakkeskogen", "Ole Jakob på bytur" og "Da Per var ku".
og han skrev denne nydelige aftenbønnen, som var min venninne Hannes aftenbønn som liten:



Jeg folder mine hender små
i takk og bønn til deg.
La alle barn i verden få
det like godt som jeg.

Vern alle med din sterke hand
mot fattigdom og død.
Og hjelp små barn i alle land
så ingen lider nød.
La ingen krig og sult og sott
få gjøre oss fortred.
La alle leve trygt og godt
i frihet og i fred.

Min kusine Stine, nå 15år, hadde hatt om Torbjørn Egner på skolen, og på ett tidspunkt hvor hennes tremenning Jørgen, broren til Hanne, ringte min tante, kom Stine stolt å proklamerte at Torbjørn Egner var på telefonen. Torbjørn Egner får alltid frem ett ekstra smil hos meg.

Hanne brant for Afrika. Hun var sterk og rettferdig, og uredd. Og hun hadde en deilig latter og ett varmt smil. Husker is på Grunerløkka, hårsalong hjemme hos tanta mi og post-apokalyptisk film og sjokolade på Torshov.

Min aller aller første preken

Preken til søndag den 25. Mars 2012. Studentgudstjeneste.

(Høysangen 2:11-12) For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land.

Våren har alltid vært min yndlingsårstid. Det kan godt ha en sammenheng med at både min bror og jeg har bursdag i mai, de ekstra ferie og fridagene, 17.mai med mengder av is, og alle helgene på hytta vår i Sveio. Men det handler også om at det blir lysere, blomster som springer opp i veikanten og fuglene som kommer tilbake fra sydentur.  Menneskene begynner å smile mere og trekker ut i gatene. Du kan, hvis du er modig, starte utesesongen på din favorittkafe. Turene langs søene eller gjennom havene blir oftere og lengre.

Forrige søndag snakket Pål Kristian om Guds tilstedeværelse, og om hvordan han skaper på nytt hver dag, hver gang ett barn blir født eller en ny blomst spirer. Jeg reflekterte videre over dette. Over hvordan vitenskapelige og rasjonelle forklaringer prøver å skyve Gud i skyggen, eller helt å fjerne ham. Når jeg er ute i Guds skaperverk, når jeg ser hvordan knopene springer frem på trærne og verden liksom våkner til liv, godt skjulte hemmeligheter gjennom vinteren stikker opp fra jorden og smiler til meg, har jeg store vanskeligheter med å tro at dette er tilfeldig. For jeg ser Guds kjærlighet i alt og alle rundt meg. Jeg kan ikke slutte å tro at Gud er der.  Gud møter meg i mennesker som deler gleder og sorger, mennesker som gir meg noe og som jeg kan gi noe tilbake til. Gud er i små barn som ler, og i kjærligheten som lyser gjennom en mors øyne og stemme når hun trøster det gråtende barnet som ble for ivrig i leken og har slått seg.

For meg har Gud lenge vært i musikken. I vakker sang og musikk jeg hører, eller selv får lov å ta del i. Jeg har opplevd flere ganger hvordan det å synge sammen med noen har gitt meg glede og trøst.  Jeg husker spesielt en kveld i juli i fjor. Jeg småløp opp trappene til universitetsområdet i Bergen, sammen med ei god venninne, syngende og småleende, «Little People» fra Les Miserables. Inn i en kirke for å tenne lys. Stillhet. Og etterpå nye sangtoner mens vi tok fatt på det siste stykket hjem. Kvelden før hadde jeg fått den bekreftelsen jeg hadde fryktet for i to dager: ei i min vennekrets var antatt omkommet etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Jeg har aldri trengt sangen så mye som da.

Høysangen handler om et kjærlighetsforhold mellom to mennesker. Jeg har lest at den er uvanlig til Bibelsk kilde å være, fordi Gud ikke er nevnt, i hvert fall ikke direkte. Høysangen består av åtte kapittel og er ment å være skrevet av Kong Salomo. Den fungerer som en slags dialog mellom mann og kvinne. Det er han som forteller henne: For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Han inviterer henne med ut for å nyte våren sammen med ham.  Kanskje synger han egentlig til henne? Og selv om Gud ikke er nevnt i høysangen, er han så definitivt der. Akkurat som han er i mitt og ditt liv. Han er der i hverdagen, i det vi ser og i det vi ikke ser. Og i vakre toner vi kan spille og synge, eller bare sitte å lytte til.

the book project

I made myself a project where, instead of planing which books to get from the library, a bookshop or amazon,I would simply take a look at the works in english at the public library in Copenhagen city center. The result this time was: Joanne Harris "Sleep pale sister" and "The mammoth book of haunted house stories" (ed. Peter Haining). I chose books I had never heard about before, and while Harris is an author I know, from "Chocolate" and "The lolipopshoes", only like two of the contributors to the haunted house stories where known to me from before.  Maybe Ill discover I like one of them in particular and decide to read more of him/her?

Curious about the books, but at the moment I am reading "Extremly loud and incredibly close", by Jonathan Safran Foer. Recommended!

Some signs I might be Harry Potter-addicted

- The two letters J.K toghether immediatly makes me think of J.K.Rowling
-I read the books about two times in norwegian and five times in English, and I still dont find that enough
-I wrote my bachelor thesis about mythological animals in the Harry Potter-books
-I really really want Harry Potter Lego
-When the last book came out in 2007, I used my lunchbreak at work going to the bookstore to buy it, forgetting to eat because I started reading the book already on the tram (we dident find a nightopen bookstore in Gøteborg)
- The news that J.K Rowling is writing a new book made me totally weak inside and not able to think about other stuff for a long long time. AND YES, I know its not a new Harry Potter-novel!
-I keep thinking of good spells to use in difficult situations
-I have a wand laying on my bookshelf
-I own a Latin version of Harry Potter and the philosophers stone

Music from Copenhagen

todays status

Can report that the sandwich spread with tomato and herbs is also good, but I think I prefer the basilikum still. Todays reading is "Fake prophecy and polluted sacraments" by William Tabbernee. soon very soon there is weekend :)

food, glorious food

One of the greatest things about going vegetarian, apart from the fact that I feel more healthy and happy, is that I discover new stuff to eat all the time. lately it is something call "Sandwich spread", which comes in three different flavours: Basilikum, curry and tomato with herbs. I tried the Basilikum type and really like it, so now I went for the one with tomato and herbs. will report back how it tastes. I am a big fan of peanut butter, and marmelade/jam with blackberry or "bjørnebær" (cant remember english name), and of course Nutella, but while they keep my energy up, they are not very healty. so therefore Sandwich spread is a good friend, so are avocado, cheese and ocasionally meat-substitutions. While writing I realize it is a long time since I had scrambles tofu for weekendbreakfast. and bananapancakes, yum yum.

I love fruits, and full-grain products, crisp bread and ray bread. ocasionally also white bread toasted or put in our cheesegrill. I found that  toasted bread with peanutbutter went fine along with orange for breakfast.  I never claimed to be misses healthy or misses low-carb. fast food shouldent be eated in too big amounts or too often, thats the rule for me. But I agree with a writer of an article my friend Lina posted on facebook: we should enjoy food. I enjoy the diversity of food I can make and I dont constantly think about carbs and fat and stuff like that. should do it more then I do probably. But life is too short for that, in my opinion.

I wonder if I will get spinach-lasagne or tomatosoup for dinner today at work?they are both very delicious. last time I had spring-rolls, also yummy.

ok Hilde, stop thinking about food and do reading for half an hour before lunch!

The big, scary project

A month of examwriting is over, and I feel like somebody in the universitysystem owes me a holiday longer then the one week of christmasvacation I got. But no, there appears to be no more holidays before summer. For the next four months there is one big project which will eat up all my spare-energy: the master thesis. 60-100pages, in English. I never did such a big project before, and I find myself worried and excited and scared and..I dont know! Statistics show that people have done it before, and with good results, so I guess there is a chance Ill make it too. First, there is about 1000pages to read, starting monday. now there is weekend, candy, music, books, movies, coffee, and no worries.

Books to read 2012

Here is my official to-read list for 2012:
-Prozac Nation, by Elisabeth Wurtzel (reading right now)
-Mockingjay, by Suzanne Collins (the third book in the Hunger Games triology)
- Books 2-5 in the Game of Thrones series by George R R Martin
-Solstorm, by Åsa Larsson
-The Gravyard Book, by Neil Gailman
-The Lord of the Rings triology, by Tolkien
-The Hobbit, by Tolkien (have to re-read it before December:)
-A book I dont remember the name of, which Marie said I should read

what are you planing to read this year? and do you have any recommandations for me?

Dont you get tired of just eating vegetarian food?

This is a question I get quite often. Well, lets see. On monday I ate potatosoup. On tuesday I are salad with beans, mushrooms and quorn bites (chicken replacement). On wednesday I had a mix of vegetables and eggs. on thursday I had falafel, tomatoes and mushrooms baked in the oven. On Friday I had pizza with spinach, tomato and feta (from pizzahouse). On saturday I had wrap with sundried tomatoes and brie for lunch, and pancakes with syrup for dinner. Sunday I had "dumplings" (Chinese food) which two different sort of fillings. Today I had a big lunchplate at Govindas, so I think just some bread and fruits in the evening. Tommorow, hm,  a good spiced lentilsoup?

You still wonder If I get tired of vegetarian food?

Let he who is without sin throw the first stone...

...says the Bible. For me this means that I am not to judge other people, because I am as full of sin as they are. How come some Christians decided that they can go against this clear speech from the Bible? why is it ok among them to "throw stones" at those who are divorced, drink alcohol, enjoys dancing, listens to heavy metal,  love somebody who is not Christian, love somebody who is Christian but of the same sex as themself.

I never met anyone who is perfect and free from sin. I did however, meet a lot of good people during my 25 1/2 years of living. They are all different, and that`s what makes them awesome and inspiring to spend time with. If you only spend time with people thinking in the same way as you and believing the same as you, then you never get your ideas challenged and you will probably never question your own way of thinking.

Think about that.

thoughts on a friday

Friday a bit over noon. I find myself sitting in one of Copenhagen`s many cafees, enjoying a big glass of chai latte. I like the relaxed atmosphere, comfortable couches, candlelights on the tables. The feeling of freedom, I finished two exams, and there is still two to go (one of them belongs directly with my thesis), so there is still a lot of work to be done. I plan to work with my thesis scetch for a couple of hours today, I just arranged a meeting with my supervisor for next week, which implies that I should have something to present. I still find it a bit scary that for four months I will only work with one project, and nobody else is working with it, so it is not at all like having classes and doing the same assignments and exam papers at least having some kind of resemblence to each other. Now we will all work with completly different things, and you cant complain about the literature because you chose it yourself.

Listening in to people in the cafees conversations. the people on the nextdoortavle is discussing what is the best way of getting buried or cremated. eh..interesting.

now I should do some work here, have a nice weekend!

So I say thank you for the music!

http://lovegodsway.org/GayBands

A friend from my studies showed me this page. I am laughing about it, because for me it is hysterically funny. At the same time it is truly sad that when there are so many people in the world needing help, these Christians in USA chose to set there focus upon hate instead of love.
I sincerely hope they dont have any influence over there.

For me, music is a part of my life. My parents never put restriction to what I could listen to, and I would never do so with my own kids either. Music is as much a part of your education as school is,or so I believe. In the tragic events of the summer, music was something that bound people toghether in Norway. Me, I was climbing the stairs leading up to St.Johannes church in Bergen, shouting "Little people" from Les Miserables, with Ingvild.



Here are some of my favourite music, which according to this webpage is supposed to have a bad influence upon me. I love them as much as I love my gay and lesbian friends, so sorry guys in the USA, you cant control me! ;)
                                                           

                                           
         Which kind of music do you like to listen to?

                             
                                     

monday monday monday

not to much to tell today, I started writing my exam paper about "The bondage of the will", and wrote around 1000 words, which mean I already did 1/3 of my paper. sad thing is,most of what I wrote today will probably be rewritten tommorow. Oh well, it is always a start.
Johanne made us a delicious potatosoup today, coming home to ready made dinner is a real luxury!

now I will make some food to bring to school tommorow: a salad with normal salad stuff plus beans, fake chicken and mushrooms.

Good night!

todays update

I made a list of blogs you might want to check out. unfortunatly most of them are in Norwegian. but that is a brilliant reason for learning norwegian! the langauge which will one day be spoken by billions of people. eh, stop dreaming now Hilde!

The funny thing about languages is that in the beginning they scared me, but now I seem to have gotten addicted to them, always wanting to learn a new one. weird weird weird, but oh so true. I really want to learn German, Greek and Hebrew, and I want to get better in Latin and Arabic. And I am fascinated by Chinese. Languages opens up to so many new possibilities, for reading, communicating, travelling, understanding.

Which language would you like to learn?

Saturday

When I first started blogging, it seems impossible to stop. which might be a good and a bad thing, you chose. I was reading this article last week, in the University Post, about how much time a regular student spends on different activities during the day. they had one diagram for Danish students, one for exchangestudents and one for international full-degree students. I am in that last category, I suppose. I cant remember how many hours we typically spent on the web, but I found myself fitting very well in. Skyping, facebooking, writing emails, checking newspapers for news from home, Its true that I do use a lot of time on this. And still I actually feel like I want to spend more time on it, because there are people I would like to communicate with more often. maybe spending less time checking random things on facebook and more time writing emails and postcards would be time well spent.

The book for todays reading is called "Som dig selv-en indføring i etik", and is a Danish book about ethics. I am writing my exampaper next week, about modern Christianity (modern as in after 1200) and my chosen literature has do with ethics, Luther and free will. I will get the spesific topic/question on monday, and have until friday to do something productive about it. Like writing 8-10pages which is supposed to make some kind of sense. Sooo, I guess I better start with todays reading. See you around!

blogging again!

I stopped counting how many blogs I have owned. after some time I always find that is feels like a sort of meaningless project, because who is really interested to read my weird thoughts? still, I missed it. So here I am again. We are writing a blog for our studies, but thats not quite the same, there I should actually write something with meaning, while here it can be a bunch of rubbish. Lovely!

reflections

Several people on facebook are posting the link to a youtubevideo called "Why I hate religion but love Jesus". I watched it, and yes, he has some good and true points. my trouble is the tittle. I have a big probleme with the word "hate", and especially coming fra a Christian mouth. not because I believe we are in any way better then other people. But because: Jesus spoke about love, so why should we speak about hate? Does the word hate give us anything? I am still reminded of the words from 22.july tragedy in Norway: If one man could show so much hate, think about how much love all of us we can show together". 

The word in a Christian`s mouth should be love, not hate.